Belysning er et av de viktigste elementene i innredningen din, da det ikke bare gir lys til et rom, men også kan endre utseendet, på godt og vondt.
På den ene siden kan det få et kjedelig rom til å se ut som om det er tatt ut av et glanset magasin med et enkelt trykk på en bryter. På den andre siden kan det være for svakt eller for lyst, noe som kan gi hodepine, trette øyne og lystretthet.
Albert Hadley, en berømt amerikansk interiørarkitekt som nå er gått bort, sa en gang: «Design defineres av lys og skygge, og belysning er veldig, veldig viktig.»
I denne guiden om luksusbelysning kan du lese om alle de forskjellige belysningstypene og få ekspertråd om hvordan du kan style belysningen i hjemmet ditt.
De ulike belysningstypene
Først og fremst trenger alle å vite litt mer om de to hovedtypene av belysning: naturlig lys og kunstig lys.
1. Sollys
Sollys er den mest naturlige måten å få lys på. Det er bra for sinnet og koster ingenting. Men det er også vanskelig å håndtere.
Lyset er forskjellig avhengig av hvor du bor og hvordan rommet ditt er orientert. For eksempel er lys fra nord mye kaldere enn lys fra ekvator. Mengden naturlig lys i et rom varierer også avhengig av tid på døgnet og årstid.
Med vinduspersienner kan du kontrollere hvor mye lys som kommer inn utenfra. Interiørdesigner Sara Cosgrove sier at gardiner, vindusgardiner og speil er de beste måtene å kontrollere det naturlige lyset på i rom der det er lite lys.
Møbler med speil, som Carina-sengebordet vist ovenfor, fungerer også godt og kan brukes til oppbevaring. Bruk gardiner foret med tykkere stoffer for å regulere lysinnfallet i rom med mye naturlig lys.
Blending er et annet problem som må løses. Et rom som er for lyst, kan virke flatt og kaldt. En vindusbehandling som kan modifiseres, for eksempel lamellgardiner, persienner, persienner, romerske persienner eller skodder, kan hjelpe deg med å kontrollere lysinnfallet og hindre blending uten å ødelegge vinduets utseende.
Forbrenningslys, som levende lys og ild i peisen, er svært stemningsfullt og bør ikke glemmes. Se hvordan en brølende peis gjør denne hyttens resepsjonssalong av Inge Moore (fra The Gallery HBA) enda mer innbydende. Koniske lys i elegante lysestaker eller kandelabre i hver ende av en kaminhylle eller et formelt spisebord ser fantastiske ut. Hurricanes eller lykter er en enkel måte å nyte den varme gløden fra stearinlys innendørs eller utendørs med et mer uformelt uttrykk.
2. Kunstig belysning
Du bør bruke kunstig belysning for å gi rommet ditt mer dybde. Varmt lys, i motsetning til sterkt lys, er det mest innbydende valget for hjemmet. Kunstig belysning kan brukes til å fremheve funksjoner, skape soner og endre størrelsen på et rom. Det kan også bidra til den generelle stilen i et interiør. Når du planlegger belysningsprosjektet ditt, bør du alltid ha disse fem belysningstypene i tankene. Tenk på hvor du trenger den, hvordan du vil bruke rommet, og hvordan du kan bruke ulike lyseffekter for å oppnå det uttrykket du ønsker.
De ulike belysningstypene innendørs
Det finnes fem hovedtyper av belysning i et rom: allmennbelysning, omgivelsesbelysning, stemningsbelysning, arbeidsbelysning og aksentbelysning.
Noen lamper kan tilhøre mer enn én type, avhengig av plassering, intensitet og bruk. Men hvis du kjenner til de grunnleggende prinsippene for hver type, kan du planlegge et effektivt system.
1. Allmennbelysning
Allmennbelysningen er den viktigste delen av en belysningsplan. Den gir rommet en jevn glød og belyser det av praktiske snarere enn estetiske grunner.
Allmennbelysningen er som regel direkte og bør styres med en dimmer, slik at den kan tilpasse seg endringer i dagslyset.
En sentral pendel er nok den vanligste måten å belyse hele rommet på, og den kan også være et viktig element i rommets design. En flott lysekrone eller en kunstinstallasjon er begge gode måter å skape blikkfang og sette et visuelt preg på rommet.
De må imidlertid kombineres med andre belysningsnivåer, ettersom en sentral lyskilde alene skaper harde skygger (spesielt på mennesker) og ikke gir mye liv til rommet.
De fleste tror at en så enkel belysning langt fra er nok til å gjøre et rom varmt og innbydende.
2. Omgivelsesbelysning
Omgivelsesbelysning er det neste nivået av belysning. Den fungerer godt sammen med allmennbelysningen. Disse to belysningstypene har viktige punkter til felles: De er i hovedsak funksjonelle og brukes til å belyse et helt rom. Hovedforskjellen mellom de to er retningen på lyset. Interiørdesigner April Russell forklarer forskjellen: «Allmennbelysning er nettopp det – et lys som du kan bruke hver dag og hver kveld. Stemningsbelysning vil som oftest være koblet til et dimmesystem, slik at du kan endre lysmengden avhengig av situasjonen. Oftest brukes stemningsbelysning for å gjøre en fest mer spennende.
Stemningsbelysning er ikke direkte, så den er mykere enn allmennbelysningen. Den bruker vanligvis ikke downlight, slik at den ikke skaper skygger som ikke er pene å se på. Tenk på spotlights eller vegglamper som overstrømmer en vegg med lys, bakbelyste pleksiglasspaneler eller skjult belysning fra en kiste som lyser opp taket, som i dette kinorommet i Finchatton, til venstre.
Arkitektonisk belysning, som stemningsbelysningen som brukes her, brukes ofte for å endre utseendet eller størrelsen på et rom. Uten den ville dette vindusløse rommet blitt veldig mørkt og trangt. Oppgavebelysning
3. Oppgavebelysning
Oppgavebelysning er, som navnet antyder, en lyskilde som brukes til en bestemt oppgave, for eksempel lesing eller matlaging. På grunn av måten den fungerer på, krever arbeidsbelysning et høyere wattforbruk enn de fleste andre typer belysning. For å unngå anstrengte øyne på grunn av den markante forskjellen mellom lyse og mørke områder, bør du alltid kombinere med tilstrekkelig omgivelseslys.
De mest åpenbare stedene som trenger direkte belysning, er der folk leser og arbeider, som på dette hjemmekontoret fra Elicyon. Balansearmlamper er gode på skrivebordet, og fleksible leselamper montert nær hodegjerdet er perfekte for lesing i sengen. Speilbelysning fungerer godt på bad og i forberedelsesområder. Også på kjøkkenet bør du bruke arbeidsbelysning for å gjøre det enklere og tryggere å tilberede måltider. På kjøkkenet kan du bruke belysning under skapet, innfelte spotlights over benkeplaten eller en lang, lav pendel over kjøkkenøya. Direkte belysning kan også brukes til å skape stier for folk som går gjennom et rom eller en korridor. Dette kan gjøres ved hjelp av retningsbestemt gulvbelysning eller belysning i trapper.
4. Stemningsskapende belysning
Allmennbelysning og stemningsbelysning er like viktig for helhetsinntrykket av et rom som stemningsbelysning, og et rom ville sett tomt ut uten dem. Den gir et rom en varm og innbydende følelse ved å skape lyskuler som fyller ut skyggene fra allmennbelysningen.
Den er også en viktig del av rommets stil, da den gjerne er like opptatt av stil som funksjon. Bordlamper og gulvlamper, som i denne parisiske salongen av Jean-Louis Deniot, er populære valg.
Når det gjelder bordlamper, er det best å ha et solid sidebord eller en konsoll. Ellers kan det være vanskelig å skjule ledningene. Før ledningene gjennom et lite hull du har boret i underlaget, eller fest dem på et stativ med tape, en stift eller en tegnestift.
Ha stikkontaktene i nærheten av der du skal plassere lysene. Også her er det en god grunn til å planlegge strømtilførselen mot slutten av designarbeidet.
Siden stemningsbelysningen ofte er det laget som er nærmest øyehøyde, er det viktig å bruke et filter for å maskere blending fra stygge, nakne pærer. Det samme gjelder for allmennbelysningen, eller stemningsbelysningen, hvis du kan se den nakne pæren nedenfra.
Interiørdesigner Barbara Barry sier: «Jeg liker å plassere lyskilden (lampeskjermen) rett over øyehøyde. Det lyser opp hele rommet, og det er det beste med det, fordi det ikke kaster skygger nedover.»
Tidligere var glødepærer det mest populære alternativet. I dag brukes halogen- og LED-pærer i stedet for glødepærer fordi de er billigere og bruker mindre energi. Velg en pære med lav wattstyrke for stemningsbelysning. Pærer med høy wattstyrke er for sterke og egner seg ikke til stemningsbelysning. Pærer med høy wattstyrke krever også en stor lampeskjerm, slik at pæren og materialet får nok plass.
Når du velger en gulv- eller bordlampe, bør du ta hensyn til lampeskjermens størrelse i forhold til sokkelen og lampens størrelse i forhold til de andre møblene dine. LuxDecos kreative direktør Linda Holmes sier: «Å velge for små lamper er en stor feil som mange gjør. Hvis du er usikker, bør du alltid velge en større lampe. Med mindre lampen skal passe på et smalt konsollbord, selvfølgelig. I så fall bør du alltid måle.»
Det er mange andre ting å tenke på når det gjelder lampeskjermer. Tilbehør bør alltid skjules av en lampeskjerm. Utstyr som stikker seg ut, ser latterlig ut og ødelegger uttrykket. Teksturer kan også endre lampens utseende, spesielt når den er på. For eksempel vil en ru linskjerm gi et annet lys enn en glatt satengskjerm.
Hvis det meste av lyset i rommet kommer fra omgivelsesbelysningen, er det best å bruke lysere farger slik at lyset kan skinne gjennom så mye som mulig. Hvis du ønsker et stemningsfullt og atmosfærisk uttrykk, er en mørkere farge ideell. Den beste måten å få en dyr gjenstand til å se bra ut på, er å trekke den i sølv eller gull.
5. Accentbelysning
Accentbelysning har, i likhet med aksentbelysning, et bestemt formål. Det er belysning som er lagt til i et rom for å trekke oppmerksomheten mot en bestemt funksjon.
Aksentbelysning brukes til å fremheve kunstverk, skulpturer og andre gjenstander i skap eller på piedestaler. Den fremhever kunstverkene og forhindrer at de forsvinner i et rom som ikke er tilstrekkelig opplyst.
Aksentbelysning ligner på arbeidsbelysning, men på grunn av måten den fungerer på, krever den minst tre ganger så mange lumen, noe som betyr at den trenger mer strøm.
Lyseffekter:
1. Nedlys
Nedlys er den vanligste og mest nyttige måten å belyse et interiør på. De fleste sentrallamper eller spotlights er downlights. Det kaster skygger som ikke er særlig flatterende, spesielt på mennesker, og må derfor balanseres med tilstrekkelig omgivelseslys.
2. Lysinnfall
Opplys er et mye mykere alternativ til nedlys, ettersom det slipper lyset inn i rommet indirekte ved å reflektere det fra taket og tilbake inn i rommet.
3. Vask veggene
Ved å vaske veggene får en vertikal flate et mykt, jevnt lys. Plasser lampen langt nok unna slik at strålen når hele flaten.
4. Veggvasking
Ved veggvasking plasseres lampen tett inntil flaten den skal belyse, slik at overflatens struktur kommer frem.
5. Spotlighting
Spotlights brukes ofte til aksent- og effektbelysning for å rette oppmerksomheten mot en bestemt del av rommet.
6. Områdelys
Områdelys brukes til å fremheve kantene i et rom og få det til å virke større. Gesimsbelysning er en god måte å oppnå dette på, og interiørdesignere og arkitekter bruker det ofte.
Hva du bør tenke på når det gjelder belysning
Tenk på hvordan du skal bruke rommet og hvilke møbler som skal stå i det. Noen møbler trenger spesifikk belysning.
Bruk et dimmesystem i lysdesignet. Dette gjør belysningen fleksibel.
Tenk på hvordan rommene forholder seg til hverandre når du planlegger belysningssystemet. Plutselige endringer fra lys til mørke kan gjøre deg desorientert og anstrenge øynene dine.
Sett vegglamper på vegger som ikke er så lange. Dette gir rommet et mer balansert uttrykk og trekker oppmerksomheten bort fra vegger som er for lange.
Vær oppmerksom på hvordan lampeskjermen er foret. Tykkelsen og fargen på fôret vil påvirke hvor mye lys den slipper gjennom.
Tenk nøye gjennom wattstyrken på lyspæren. Pærer på 60 eller 75 watt er for sterke til stemningsbelysning. En 40 watts pære er mye varmere.
GJØR: Sett alltid en skjerm på en bar pære.
Lysregler:
Bruk ikke bare én hovedlyskilde, da dette skaper skygger som ikke er vakre å se på. Bruk i stedet flere lag.
Ikke spar på stikkontaktene. Det verste som kan skje er at du må bruke en stygg skjøteledning.
Ikke la ledninger ligge fremme. Det får rommet til å se rotete ut og forringer helhetsinntrykket.